Hva betyr taksonomien for bygg- og eiendomssektoren?

Til tross for at EUs Taksonomi i utgangspunktet bare omfatter finansforetak, børsnoterte foretak og foretak med over 500 ansatte, vil regelverket også få betydning for aktører i bygg- og eiendomssektoren. Innsikt i hvordan næringen påvirkes av taksonomien vil derfor være av stor betydning for å allerede nå kunne tilpasse virksomheten til de nye kravene.
EU-Taxonomy-Termoenergi hjelper deg

The European Green Deal ble kommunisert for første gang 11. desember 2019 som et ledd i EUs overordnede klima- og miljøpolitikk, hvor målet er klimanøytralitet i 2050. Et sentralt verktøy for å nå dette målet er EUs taksonomiforordning (EU/2020/852), også omtalt som klassifiseringsforordningen eller bare taksonomien.

 

Taksonomien, som etter planen trer i kraft fra 1. januar 2022, definerer hva som er bærekraftige økonomiske aktiviteter for investeringsformål, blant annet innen bygg og eiendom. Formålet med klassifiseringssystemet er å bedre investorenes beslutningsgrunnlag og bidra til at markeder for bærekraftige investeringer fungerer bedre ved blant annet å forhindre "grønnvasking". Taksonomien vil bli brukt av banker, forsikringsselskap og investorer til å bestemme hvilke aktiviteter som skal gis lån, forsikring eller investeres i.

 

Konsekvenser for sektoren

Bygninger står for ca. 40 % av energikonsumet og ca. 36 % av karbonutslippene i EUs medlemsland. Derfor er et av taksonomiens sentrale mål å stimulere bygg- og eiendomsmarkedet slik at investeringene vris mot mer energieffektive bygninger. Taksonomien vil dermed også få konsekvenser for bygg- og eiendomssektoren.

 

For det første vil bygge- og eiendomsselskaper få en direkte økonomisk fordel ved overholdelse av taksonomiens krav fordi selskapet med dette vil bli et mer attraktivt investeringsobjekt og dermed tiltrekke seg mer kapital til sine prosjekter. I tillegg til å være attraktive som investeringsobjekter, vil samsvar med taksonomien kunne gi bedre betingelser og lavere kapitalkrav.

 

For det andre vil bygge- og eiendomssektoren påvirkes gjennom krav til rapportering som følger både av taksonomien selv og av annet regelverk. Selskap som er børsnoterte eller over en viss størrelse omfattes av taksonomiens rapporteringsplikter, og vil måtte rapportere på hvor stor andel av omsetning og investeringer som er i samsvar med taksonomien. I tillegg pålegges finansmarkedsaktører og finansrådgivere (omfattet av offentliggjøringsforordningen) en rekke nye og svært omfattende rapporteringsplikter. Disse pålegges å gi informasjon på sine nettsider, ved avtaleinngåelse med kunder og i periodiske rapporter blant annet om hvordan bærekraft integreres i investeringsbeslutninger, rådgiving og lønnspolitikk. I tillegg til at rapporteringsplikten sikrer transparens i markedet, vil pliktene gi et incentiv for foretakene til å finansiere grønne bygningsprosjekter. Bygg- og eiendomssektoren vil dermed bli møtt fra foretakenes side med krav til overholdelse av taksonomien for å få finansiering, slik at finansforetakene igjen oppfyller sine plikter. Videre er det ikke utenkelig at finansforetakene på sikt vil oppstille oppfyllelse av taksonomien som et absolutt krav for finansiering.

 

For det tredje vil taksonomien spille en rolle for bygg- og eiendomsselskapenes markedsføring. Det som før har blitt markedsført som "grønt", vil ikke nødvendigvis lenger være det. Foreløpig er det nok ingen forutsetning at taksonomien overholdes for å kunne markedsføre aktiviteten som "grønn". Det må likevel antas at taksonomiens sterke inntreden innebærer at man med tiden må være mer forsiktig med å markedsføre selskaper, prosjekter og investeringer som "grønne" uten at det samtidig vises til samsvar med taksonomien.

 

Taksonomien gir mindre fleksibilitet

BREEAM-NOR er i dag den mest brukte sertifiseringsordningen i Norge for nybygg og større rehabiliteringsprosjekter. Bygninger kan etter denne ordningen sertifiseres på fem nivåer, fra pass til outstanding. Hvilket nivå bygningen sertifiseres på avhenger av byggets totale bærekraftsnivå, vurdert etter en rekke kriterier.

 

En hovedforskjell mellom sertifiseringsordningen til BREEAM-NOR og taksonomien er at førstnevnte i stor grad bygger på relative kriterier; oppfyllelsesgraden avgjør hvilket sertifiseringsnivå bygget gis. Kravene i taksonomien er derimot absolutte; enten er kriteriene oppfylt eller ikke. I motsetning til BREEAM-NOR, hvor en kan prioritere kriterier som "enklere" kan innlemmes prosjektet og hvor prosjektet totalt sett dermed ender opp med en god bærekraftsvurdering, etterlater taksonomien mindre rom for fleksible løsninger tilpasset prosjektet.

 

Taksonomien har samtidig visse likhetstrekk med BREEAM-NOR, og flere av kriteriene som oppstilles etter taksonomien vil naturlig nok gi poeng ved vurderingen av sertifiseringsnivået etter BREEAM-NOR. Det er likevel ikke slik at et BREEAM-NOR-sertifisert bygg uten videre vil oppfylle kriteriene oppstilt i taksonomien. Dette foranlediger en ny utgave av BREEAM-NOR som etter planen lanseres i løpet av høsten 2021. I denne utgaven vil de endelige taksonomikriteriene bli innarbeidet som minstekrav på et gitt sertifiseringsnivå. Ved samsvar mellom taksonomiens og BREAAM-NORs krav vil det være enklere for aktørene i bygg- og eiendomssektoren selv, men også banker, forsikringsselskaper og investorer, å bruke BREEAM-sertifiseringen som dokumentasjon på at taksonomikriteriene er oppfylt.

 

Tekniske vurderingskriterier

EU-kommisjonen har opprettet en teknisk ekspertgruppe (tidligere TEG, nå the Platform on sustainable finance) som har definert hva som er bærekraftig innenfor de ulike realøkonomiske sektorene. For bygninger knytter kriteriene seg til fire aktiviteter: oppføring av nye bygninger, anskaffelse av eiendom, rehabilitering av eksisterende bygninger og miljøtiltak i eksisterende bygninger.

 

Kriteriene som ble vedtatt 21. april 2021 for disse aktivitetene er kompliserte og lite tilgjengelige. Generelt kan det likevel slås fast at det oppstilles en rekke krav til blant annet hvilke naturområder som kan bebygges, jordgrunnen, materialene som benyttes, gjenbruk eller gjenvinning av bygningsavfallet, og hvilke installasjoner som må innbefattes.

 

For den første aktiviteten – oppføring av nybygg – er hovedkravet at nybygget har et energibehov som er lavere enn 10 % av Nearly Zero Energy Building (NZEB). NZEB er foreløpig ikke definert i Norge, men vil knytte seg til energieffektivitet og produksjon av fornybar energi. Dette kravet oppfylles ved direkte reduksjon av primærenergibehovet eller ved utliknende tiltak gjennom produksjon av fornybar energi, eller en kombinasjon av disse strategiene. Primærenergibehovet baseres på den internasjonale energimerkeordningen EPC.

 

For den andre aktiviteten – anskaffelse av bygninger – skilles det mellom bygninger bygget før og etter årsskiftet 20/21. For bygninger bygget etter årsskiftet vil det gjelde tilsvarende krav som for nybygg.

 

For anskaffelse av bygninger bygget før årsskiftet 20/21 oppfyller bygget taksonomien dersom det har energisertifikat klasse A (EPC A). Alternativt oppfylles taksonomien dersom det kan bevises at bygningen er innenfor de 15 prosent mest energieffektive i landet. Sistnevnte er i henhold til det som er beste praksis i finansmarkedet i dag.

 

For å oppfylle taksonomiens krav ved rehabilitering av eksisterende bygninger, må rehabiliteringen enten oppfylle kravene til "større renoveringsarbeider" slik begrepet er definert i direktiv om bygningers energiytelse (2010/31/EU), eller resultere i en reduksjon av primærenergibehovet på minst 30 prosent.

 

Hva gjelder den siste aktiviteten – miljøtiltak i eksisterende bygninger – er det oppstilt en rekke mer spesifikke kriterier avhengig av hvilke typer tiltak det er snakk om å gjennomføre.

 

Vil påvirke næringen

På nåværende tidspunkt er det fremdeles utfordrende å si noe generelt om hvor stor innvirkning taksonomien vil få på norsk bygg- og eiendomssektor. Det er likevel ingen tvil om at kriteriene som er oppstilt bør og vil måtte hensyntas av aktører som bedriver nevnte aktiviteter allerede i nær fremtid.

Skrevet av Wikborg Rein Advokatfirma AS

EUs taksonomi omfatter mange ulike miljøområder. Følgende kriterier er fastsatt for at et nybygg skal kunne defineres som bærekraftig:

  • må ha energibehov < 10 % lavere enn nasjonal Nearly Zero Energy Building (NZEB ) -definisjon (NZEB er ikke definert i Norge ennå, men varslet ila våren av KMD). Både energieffektivitet og fornybar energiproduksjon regnes inn i definisjonen.

  • hvis > 5000 m2 er det krav til dokumentasjon av lufttetthet og kuldebroverdi.

  • hvis > 5000 m2 skal det lages og tilgjengeliggjøres en CO2-beregning for byggets livsløp (detaljer er spesifisert).

  • må være robust mot forventede klimaendringer (detaljer er spesifisert).

  • må ha vannbesparende installasjoner (detaljer er spesifisert). Boliger er unntatt kravet om vannbesparende installasjoner. På byggeplass skal man sikre at vann i nærheten opprettholder samme kvalitet og at vannbalansen ikke forstyrres.

  • må tilrettelegge for at minst 70 % av bygnings- og riveavfallet kan gå til ombruk eller materialgjenvinning.

  • kan ikke inneholde miljøgifter definert av REACH.

  • må ha lav avgassing til inneklima (detaljer er spesifisert).

  • må har kartlagt forurenset grunn.

  • må ta hensyn til støv og støybelastning i byggeperioden

  • kan ikke bygges i naturvernområde (med definisjoner for hvilke områder dette gjelder).

  • kan ikke bygges på jord med høy jordbruksverdi.

De detaljerte kriteriene finnes fra s, 166 i dette dokumentetSe også dokumentene regjeringen linker til her.

Lignende kriterier er definert for rehabilitering, enkelttiltak på bygg og for transaksjon og forvaltning av eksisterende bygg. For eksisterende bygg er det f. eks. krav om at bygget må tilfredsstille energimerke A eller være blant de 15 % mest energieffektive i landet. Det er imidlertid vanskelig å definere dette i dag da Norge ikke har en offentlig energistatistikk. For bygg bygget etter 1.1.21, gjelder nybyggkrav selv om taksonomien først trer i kraft 1.1.22.

Skrevet av Grønn Byggallianse

Kontakt oss i dag for spørsmål om Taksonomi